Ekspedisjones 20. dag (endelig igang igjen.)

video:20 dag vn680078




Ekspedisjonens 19. dag ble en vindfull dag i teltet. Det har blåst stiv kuling og de måtte bestemme seg for ikke å gå.
Men nå er de på skiene igjen og har satt seg store mål for dagens etappe. Mao. går vi rett på ekspedisjonens 20. dag

Unni ringer i en pause mellom øktene:



Nå er de på skiene igjen etter uværet, det blåste stiv kuling siste døgner. Men på morgenen idag har det løyet av og de har gravd seg ut. - "vi la oss i telt og våknet i snøhuler".
I tillegg til at de flere ganger i løpet av dagen og natten har spadd teltene fri - brukte de 3,5 timer på morgenen idag for å spa ut teltene og utstyret

Men nå skinner solen og det er kjempefint. Det er skareføre så nå går det unna og de har bestemt seg for å gå minst 40 kilometer i løpet av dagen (wow), etter en dag liggende stille i teltet.

Det skal bli godt å røre på seg, og det er klart at etter 18 dager og over 430 kilometer med stor fysisk aktivtet hver dag høres det deilig ut med en hviledag, men kroppen stivner og de skikkelig gira på å gå videre.


Også for morgendagen er det planlagt å gå over 40 kilometer så det ikke skal bli stress på slutten av ekspedisjonen.

De har gått halve dagen og har en 10 minutters pause som de bruker på å gi oss litt oppdatering. Det var veldig deilig å høre fra dem igjen etter halvannet døgn uten direkte kontakt.

Vi vet fra tidligere idag, at de var i kontakt med "God Morge Norge" på TV2 der Vår Staude snakket med Cecilie og Ada, så vi har vi vært klar over at alt var OK med gjengen.



http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?treeId=16


De tenker nå mer og mer på hvordan sivilisasjonen vil bli - og ikke minst hva som frister mest når teltet blir byttet ut med tak. de nevner Solo, Cola, frukt, pizza, mye øl, noen fete baguetter og noen gode kyss.

Vi lurer litt på hvordan det går med kroppene, og jo - de er litt slitne her og der. Cecilie (som er utdannet sykepleier) har med seg et "helt apotek" med alt fra bandasje og plaster til penicilin og morfin i et knipetak, og pleier dem, men det er ingen som har noen store problemer og det lille som er kan vi godt leve med - de presiserer at det går helt flott med hele gjengen.

Vi legger merke til de tingene som blir nevnt av de de lengter mest etter ved målgang er mat og drikke, så på spørsmål om hvordan det går med hygienen er svaret "det tenker vi ikke på lenger, vi gidder ikke engang skifte truse- det er for kaldt til det" sier en lattermild og litt spøkete gjeng.

De lurer veldig på hvordan det er med flytrafikken og askeproblemer, og etter hva vi vet skal det ikke være de store problemene nå, men det kommer nye meldinger hele tiden. Det er klart de håper veldig på å unngå problemer på hjemturen.



Hilsener fra Grønland (sent men godt):


Aud Ingri hilser til sin gode venninne Laila Nygård på hennes 60 års dag! Gratulerer til jubilanten!




Sølvi sender bryllupshilsener til Nina  i Winterhall som gifter seg idag - Håper dåke får ein strålandes dag.



Kristine gratulerer favorittfetter Lars med bursdagen - hurra for deg!




video:fr avreise2




Det skal godt humør og positiv innstilling til for å forberede og å gjennomføre en ekspedisjon over Grønlandsisen.
Som tidligere nevnt skal jentene gå over 600 kilometer, over 2000 høydemeter og takle kulde ned mot  minus 40C. Så dette blir ingen frøkentur.
(unnskyld uttrykket - humor ...)

Turen og forholdene har det naturligvis vært et stort samtaleemne i bekjentskapskretser i de senere månedene. Og humoristiske innslag fra bekjente er noe vi setter stor pris på, noe følgende er eksempler på:



"Vi ble overrasket da vi var på flyplassen og så denne store plakaten".



"Stor var overraskelsen da vi så dette mens vi tok en gondolferd i Venesia".





"Denne er vel selvforklarende".  (klikk for større bilde)

Ekspedisjons-jentene sender de varmeste hilsener og takker tusen ganger for  de humoristiske innslagene.!!!



Fra en tidligere Grønlands-ekspedisjon har vi hørt følgende historie:
Etter å ha kommet godt igang, og gått over halvveis av turen startet praten å gå om hva man gledet seg mest til når målet var nådd på andre siden av isen.

De fleste var skjønt enige om at den lange varme dusjen var på toppen av ønske- og gledes-listen. Vel over isen og med gode slag i ryggen over at målet var nådd og vel fremme på hotellet, snudde lysten fra å jogge rett i dusjen til at "nå skal det smake vanvittig godt med en kald øl".
Som sagt så gjort og i hotellbaren var det smil og imøtekommenhet fra servitøren. Den første ølen skal etter sidene virkelig ha smakt så godt at det vanskelig kan beskrives, og planen om å ta en øl til spredde seg raskt blant ekspedisjonsdeltakerne. En runde til ble bestilt, men da kom den imøtekommende og servicevennlige servitøren og forklarte at - "dere skal få så mange øl dere bare vil, men nå skal dere gå og dusje først, det er relativt tett luft her nå og med hensyn til de andre gjestene og meg selv så er det å betrakte som en ordre".

Etter en måned på isen med slit, svette og kjemisk fritt for dusjer er det svært få som lukter av roser, men det kjenner man ikke selv - og servitøren fikk stor forståelse for forslaget, og rengjøring av kropper ble iverksatt - "no hard feelings".



Å gå på do!

Vi har også i løpet av ekspedisjonen hørt en svært lattermild gjeng fortelle om de daglige rutinene, herunder tips og triks i forbindelse med å gå på do.
Jentene har som tidligere nevnt med seg "tissetut" som gjør at de kan stå og tisse uten å måtte ta av masse tøy og utstyr. De går i økter på 35-40 minutter for deretter å ha fra 5-10 minutters pause. Da skal det spises, drikkes, justeres på utstyr og ikke minst gå på do - hvis du må.
Unni forklarer: "Tisse gjør du der du står, men skal du noe annet, tar du ett skitak ut av løypa og da er det viktig å dytte papiret godt ned i snøen (masse latter) så det ikke skal blåse avgårde og treffe noen (braklater)" - vi analyserer dette til at det er et erfaringsbasert tips.



Og apropos isbjørn så er det jo faktisk en mulighet for å møte på disse, så forhåndsreglene er tatt. Våpen og kraftig pepperspray er medbragt og rutiner for vakthold blir etablert når de er på områder der det kan være isbjørn.



Ekspedisjonsleder Bjørn Sekkesæter tester anti-isbjørns-anordningen også kjent som gevær.



Det kom en kommentar i forbindelse med at deltakerne snakket løst og fast om isbjørn med en som ikke skulle være med. Vedkommende presiserte: "det er jo ikke bare faren for å bli bamsemums dere må tenke på - hva med moskusmos?".
Det er helt riktig, det er moskusfe på Grønland, faktisk har Grønland verdens største bestand av moskusfe (wikipedia om moskus), men hverken isbjørnen eller moskusen skal befinne seg på platået, men kun langs kystområdene på Grønland. Derfor er muligheten for å møte moskus først aktuelt når ekspedisjonen nærmer slutten. Og selv da er muligheten for å komme i klammeri med denne er forsvinnende liten. Deltakerne er ikke bekymret hverken for å bli bamsemums eller moskusmos!.



Her ser vi to brillefine eksemplarer av arten moskusfe (Ovibos moschatus) ...
Fortsett med å mose hverandre og ligg unn jentene...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits